|
Presenteres av
Pyramidenes land
Oppdag Egypts hemmeligheter
Trapp til himmelen
For egypterne var døden ikke livets slutt, men dets egentlige begynnelse. Gravene var komfortable hjem til bruk i livet etter dette. De tidligste gravene ble kalt mastabaer og var enkle benker over et gravhull. Senere bygde egypterne pyramider med en trappeform som kanskje var tenkt som en vei opp til stjernene. 
Trinn for trinn
Egypterne mente det var livsviktig å sikre kongens udødelighet i livet etter dette ved å bygge en grav som var passende for hans stilling. Under det tredje dynastiet (2650–2575 f.Kr.) utformet Imhotep, kong Djosers rådgiver og arkitekt, en ny type grav. Ved Sakkara, begravelsesområdet ved Memfis, bygde Imhotep mange mastabaer oppå hverandre i stadig mindre størrelse slik at de dannet en trappetrinns-pyramide. I stedet for leire brukte han stein. Selve graven lå under jorda.
Å bygge en pyramide
I årtiene etter Djosers regjerings-periode foregikk en febrilsk pyramidebygging. Sneferu, den første kongen av det fjerde dynastiet (regjerte ca. 2575–2467 f.Kr.), sto for byggingen av minst tre pyramider. Den første ble reist i Meidum. Den andre, i Dahshur, kalles ”den bøyde pyramiden” ettersom den heller innover helt øverst. Med den tredje, “den røde pyramiden” i Dahshur, oppnådde Sneferu det som alle egyptere beundret – en perfekt pyramide. Den hadde lave, skrånende sider. Sneferu hadde dermed banet vei for sin sønn og arvtaker Kheops, som fikk bygd den store pyramiden i Giza, et av antikkens sju underverker.
De 4500 år gamle pyramidene i Giza reiser seg i ørkenen som fjell fra en annen verden, og taler til oss gjennom årtusenene. Disse kongelige gravene bevarer minner og mysterier fra oldtidens Egypt. Pyramidene er levninger etter en kultur som blomstret i 3000 år. Den frambrakte enestående monumenter og revolusjonerende oppfinnelser som papyrus, blekk, en oksetrukket plog og en kalender med 365 dager.
Interessert i historie? Prøv våre unike DVD-bøker, som er fulle av fakta og dramatikk.
Å bygge Kheopspyramiden
I det ubarmhjertige solskinnet slepte arbeidere 6,5 millioner tonn stein og bygde en 146 m høy konstruksjon med en base så enorm at den kan romme fem store katedraler.
Enestående prestasjon
Det tok 20 år å bygge Kheops-pyramiden. Hver dag slet 2000 menn med å hugge ut og slepe steiner på plass. Ifølge arkeologer var det minst 25000 hjelpearbeidere som bygde ramper, lagde redskaper, tilberedte mat, tok seg av skadede med mer. Man hentet kalkstein fra steinbrudd i nærheten, men granitt ble fraktet fra sør med båt på Nilen.
Arbeide i solen
Funn fra arbeidergraver på gravplasser i nærheten av pyramiden tyder på at pyramidebyggerne ikke var slaver, men frie menn som arbeidet av fri vilje ut fra en religiøs overbevisning. Utrolig nok hadde de ingen jernverktøy til å hugge steinene med, men bare trekiler, meisler av hard stein og kobbersager. Arbeiderne bodde i leirehus i landsbyer, og faraoens hoff ga dem brød og øl hver dag.
Å løfte steinene
I utgangspunktet var Kheopspyramiden 146 m høy, noe som tilsvarer en moderne bygning med 35 etasjer. Arbeiderne slepte antakelig steinene på sleder over trebaner som de smurte med leire og helte vann på. De brukte ikke hjul. Man antar at arbeiderne bygde ramper av småstein og leirtegl som førte opp til de høyeste nivåene av pyramiden. Kanskje måtte det hele 250 personer til for å slepe en av de største granittblokkene opp på rampene.
Usminket
I dag består Kheopspyramidens overflate av steinblokker som danner gigantiske trappetrinn. Opprinnelig var steinene dekt av et glatt og jevnt lag av hvit kalkstein som glitret i solen. På 800-tallet e.Kr. fjernet man de siste delene av dette laget for å bruke kalksteinen til bygninger i Kairo.
Bestill DVD-bokserien Historie på en ny måte i dag - og opplev verdens mysterier og underverker!
Del denne siden med andre:
|
|
|
|